Text view

c00ANyouth2

Recording date2000-09-26
Speaker age60/65
Speaker sexm/m
Text genreconversation
Extended corpusyes


Javascript seems to be turned off, or there was a communication error. Turn on Javascript for more display options.

Jap bi =hok yen ma goe k'oom nnoe / uh / men / Goemai / goed'e men de moe rang nyerang ba. Goe na / gurum dam goenye. Jap goepe mûep d'e n-- / goepe goe k'wal / jap gurum moed'emen goepe mûep d'e t'ong mûen t'ong goe shin bi she t'ong buk yok. De wa doctor. De wa / uh / teacher. Lawyer. De wa lawyer. De wa engineer. Goend'ennoehoe / hen man / moenda mûep yûûl d'yam. Man me / a sool goepe mûep poe mûep... ...de toe goe-- / goe s'oe ntyem mûep ba. Mh. D'emde men zak / d'a moe p'ûat / moe / moe nd'e d'i nd'ûûn. Goe man gurum goedam gurum d'e d'i. Goebi hen d'e ndoe goe. La goe / hen na la goe s'oe ntyem ma goe k'oom. La noe d'e t'ong ba yi goe nk'ong. Hen t'ong mûaan zak de-goe shin wakaam / nyegoepe bi goeb'at men Goemai toe / dam goe dam goenye. Mh. Dam goe dam jap gurum. Gurum t'ong b'oot goe / mûaan / de-goe de-goe kut ndoe la goe / a'a / nye mmoe mmak? La goe t'ong p'et mûaan de-goe shin / t'ong la / t'ong a mmoe? Mh. Mûaan goe gwam yam goe / yam goe mûaan goe-goe gwam mmaan. Mh. Mûep mûen goe-goe kat / mûep / p'ûat / mang wakaam goek'em. Goennoe p'et mûaan / bi goe-- / uh / she bi goenyan. Goennoe p'et mûaan / she bi goenyan. To / la goe rang nyerang / t'ong ba bi muk doe t'a t'ong / hai. Mûep nd'ennoehoe / nda noe dok ni la nyang / goe d'yem / mûaan bi she ndoe ni / kat boet'ong muk yi. Hen yi d'ong / uh / yi d'ong moe mûen boe=- / uh / d'ong moe kat bi goet'ong s'oe men ba. To / t'ong rang nyerang / hen rang zak na. Hen t'ong bi bi goepe nda noe shin. Mh. Dok / yool nd'yem / moe kat yi moe s'oe. Hen t'ong yool zak d'yem / hen / de hen d'a kat yi. Hen la d'a b'e / hen t'ong ru a wakaam goed'ong. Amma d'emde gurum mûep b'at / mûep man goe shin goesek ba. Mûep man ba. Mûep zem bi mûep de-goe ya moenye / jap moenye mûep ya dam ni. Nk'ong goesek kuma / goe na men / Goemai / goebi d'e ndoe men / la p'et lang / man me goe k'wal goe yi shit wan goend'ennoe / goe yi shit =hok a nwan a? Kwai. La p'et lang / goe gama / uh / a mak-- / uh / moebi she hok. Mh. Wa doe t'a t'ong. Uh / wa de-goe / k'oerek bi goe-goe mang a / ndoe gurum poe sool ngoe. Mh. Goe lap sool hok. Goe mûaan goe-goe mang la muk. Goe wa / goend'ennoe / la goela nûûn goe. A la Goemai. Goe nyet / goe mang ni goe mûaan goe-goe mang bi kûût / goe bi la shini / de-goe ba doe poe ni shit. To / goe rang goepe goe shin a bi goepe t'ong shin / uh / de-goe / p'en k'a muk a? Kwai. Goe p'en k'a Goemai ba. Mh. Goe ya Goemai goe dam / goe ya Goemai goe tu / ba nni goe nk'ong. Mh. A bi / uh / doe toe / d'emde goe-- / jap / mûep d'e t'ong nyak / goe mûen / uh / bi she =hok yi. D'a ji p'et ns'een t'ong ji kat a mmoe? La p'et lang d'i mpe =hok / yin a'a / goe man la wa nnihoe a? Ni k'a muk b'al p'uur. La wa nnihoe a? Gwam gurum ma goe k'oom. Nyegoesek / hen t'ong t'e- / uh / hen t'ong / uh / mûaan de / de hen / poe ni ndoe bi ba / t'ong poe ni shit ba. Ko kuma hen la poe ni shit ma t'ong mûaan goe-goe ya hen dam yi / t'ong poe goeshin shit =hok ba. To / nyegoesek / t'yak noe pya ba. Goe na bi goed'e / t'ong / doe toe / d'emde jap men t'ong nyang karatu yi. Mh. A bi goedoe toe kuma / d'emde jap men / mûep d'e mmang wakaam k'em / d'e t'ong p- / t'ong / uh / goewus lwa de-goe poe goenye. Goebi boet'ong nd'ennoehoe / dok moe yûûl moe ngam / rwo bi nd'ennoehoe / moe ngam. Amma nt'at goe boep'ûat men / la goe nd'e d'i / mûep wul / uh / d'emde t'wot sek pûe goe yin / uh / yin minister ji wul. Mh. A de-goe de goe s'eet a s'oe goe poe ni / goe s'eet haam goe poe ni de-goe bi she muk d'i ba. Nyegoepe dok nyang zak moe d'e nwaar. Mh. T'ong ji maar bi ji a mmaar. To / maar =hok / maar boenyan ba. Maar d'ong. Ko la goe she bi she goe / goe / goe goe lat dip. Gama bi goe ma- / d'i nuniversity. Mûaan goe-goe lat / university goe ba wa. Maar nd'ennoehoe shin / uh uh / t'ong / t'ong k'at goe goe sosai. T'ong k'at goe. Mh. To / a nyegoesek dai / d'ong mmuk toe / d'ong moe b'at moe goe t'wot / d'e t'ong moe del k'wam jap men yi. T'em bi / t'em moe poe mûep. Moe t'em wala / goepe / ko=wuroe / mang. Mh. Nd'ûûn bi goed'e nd'ûûn d'e / bi goeshind'eet dibit. T'em goe poe ko=la goe. T'em goe poe ko=la wuroe. Hen rang goepe la moe shin goesek / t'ong moe kat / uh / k'ek d'emde jap. Mh. Goe na / ndoe bi goepe hen zem zak de-goe nk'wal na nd'e. Uh / goebi mmuk maarhoe. Maar maar ko=bi mmoe dip. La goe goe la / uh / bi man goe le / ba goe ya de maar / kat la kûût / moe- / mûaan ntyem de (???) / nyan / goe-goe / kat / uh / bi =hok / bi / bi man hok. Bi boenyan kat goe goe / d'at. Ko s'a goek'ep / de-goe shin ndoe bi. La goe la / goe sool goe / lele / t'ong goe t'el goe loe. Nyet bi goe mûes goens'wa nd'ennoehoe. Nkensûûn / t'ong goe wa / doe goe kat mûes goens'wa. Nyet / mb'itlung / la goe yool / mûaan goe ya nzam. Goe shin la shit d'i ba goe wa. Goe shin nyi goeme / goe nd'e t'ong goe maar maar yi. To / nk'ong yi goeme nd'ennoehoe / t'ong goe kat la ndoe bi. Nye goed'emen. Nyegoepe goe p'as / goe / mûep yi / goe kwaram p'as. Amma goe luun / goe nasara. To / nd'asoenoehoe goe / goe mûaan bi goe / goe p'as / goe lang goe maar maar / goe yi / man goe kula ndoe ndoe bi / ba goe damu ndoe bi goed'e dakd'ûe yil nd'ennoe ba. Goe lang bi goe / t'ong goe shin a maar goe. D'a goe maar maar =hok / nk'ong / goepe p'as la lat / luun la lin / goe d'ip s'wa goe / goe d'ip maar goe / goe =hok sh'im goe / goe kat la bi. Goe mang la sool =hok goe d'u. Ndoe p'as la wul / de goe mang yi goe shin ndoe ni. To / goed'e goe t'ong shin nd'ennoehoe d'e t'ong mûaan ntyem. Man ba goe nk'ong / ba d'e t'ong mûaan ntyem. Amma / nt'at ndoe b'it pe goe nyang goe yi hai goe yi zam =hok goe yi goe t'o. Lat toe zak. D'a / d'a goe shin / d'a goe moor / goe lang goe maar maar yi / t'ong goe maar maar yi bi goe. Goe (???) t'ong goe / kat bi goezem k'yak goe / t'ong goe s'oe. Goe b'ûan d'em goe / tu. Goe b'ûet d'emde / goe b'ûan goe tu / goe b'ûet d'emgoed'e. B'it goepe / la goe ba de-goe eep pûe kwati =hok / de-goe na / t'ong goe kat sool d'e d'i ngam. A sool maar. A poenoe. T'ong goe / d'a goe / ko la goe ru a nJos / t'ong goe k'wal k'wal ndoe ko=la wuroe / ko la governor t'ong goe ru ya de muk / goe k'wal k'wal ndoe ni. Amma goe kuk goe t'ong. Goe d'e mmak / t'ong goe shin a kwaram gurum. T'ong d'a goe k'wal k'wal a ndoe wuroe? Goesha goe ma / pe la wul / ba goe t'ong t'ong k'oel-- / ku sh'e goe yi goe poe ni. De ni goe tal nyetal / de goe kat la bi yi fe muk. D'ong ba. Maar maar goe / goe loe d'i. Bi-- / makaranta d'a boenyan goe goe / mûaan goe maar maar. Nyet bi goe-- / d'emen / b'ak k'a yil nd'ennoehoe / bi k'a yil nd'ennoehoe a bi goelat lat. To / mang maar goe d'u bantyem goe. Shin la shit goe. Fer maar goe goe k'a sak. La boegoe sool ns'a goe / ko gurum goe shin goe / p'as la goe-goe lat / t'ong goe na bi goepe t'ong p'et d'i nd'ûûn. Goe shin ni nyi goeme / goe shin nyi goevel / goe goe shin nyi goek'un. Goe na bi t'ong p'et. Ndoe bi zak-yit na nd'e / pe mutane men mûep man ba / moegurum men mûep man ba / a mûep / ni toe / jap / iri japt'eng nd'ennoehoe. Kat japt'eng goe k'a / de goe na yi. D'a goe k'a japt'eng / nk'ong yi k'un / goe so-- / goe / uh / goe fara goe / uh / s'eet goe le / goe loet'uk. Goe le / uh / japt'eng nd'ennoehoe / t'ong shin. (???) mana. Ko / ko / ko gurum la / goe / uh / la wum a tokla. Wum tokl-- / maar tokla / bi goed'e goe maar goe loe. D'a wa ru / p'as la lat / t'ong goe kat sool. T'ong goe mang goe d'u pûanang. Nde / uh / nde d'a wul / t'ong goe k'ara ndoe bi k'a / sonkwa. Nde t'ong wul / t'ong goe k'ara sh'im k'a. T'ong goe na goe mûaan kam ntyem / har t'ong goe-goe maar kapa. To. Boenyang bi goe goe t'ong / t'ong goe lang yi goe yir yi / t'ong / t'ong goe yir nlu mûes. D'a goe yir nlu mûes / goe nlap maar d'u b'ak goe yir pûanang. Doe / goe d'e goe ter lang b'ak / mpe nd'ennoehoe. A bi goed'emen ba.
Interlinear Glossed TextUtterance view